Jeg har alltid vært en tjej som har vært glad i livet, fornuftig og villig til å gjöre ting. Men et sted på veien mistet jeg meg selv,og mistet lysten på livet. Jeg har følt at jeg har levd for å gjøre andre glad, og ikke helt vågat å fortelle mine nærmeste hvordan jeg hadde det. Jeg har gått med en maske i mange år, så andre skulle tro at jeg hadde det bra.
Våren 2011 prøvde jeg å ta mitt eget liv. Heldigvis angret jeg meg, og ringte til min mor. Hun som jeg alltid har trodd ikke forstod meg, og som jeg ikke kunne ha noe godt forh
old til, men hun har stillt opp, og denne gangen gjorde hun også det. Jeg fikk hjelp. Jeg ville virkelig ta tak i meg selv, og prøvde å blir den gamle Stine igjen, men det var noe som kom tilbake og som jeg ikke klarte å få bort. Det var en vondt følelse, og jeg gikk tilbake til drogene.
November 2011 satt jeg i en leilighet i Fredrikstad sentrum. Jeg hadde valgt å dra fra min familie og mine venner, jeg hade gitt opp. Midt i mørket åpnet jeg öynene. Dette klarer jeg ikke mer. Jeg vil ikke leve i usikkerheten, jeg vil vekk fra all skiten! Jeg ringte Daniel og fikk kommet til Narconon innen et døgn. Jeg var så glad. Jeg på en måte visste at denne gangen kom det til å gå bra, jeg ville virkelig gjöre den store jobben. Nå i dag ser jeg hvor mye jeg har klart å reise meg.
Dette programmet har hjulpet meg på alle områder. Jeg kan se meg selv nå, og jeg har funnet tilbake den egentlige Stine. Jeg er ikke usikker lenger, men har faktisk selvtillit, og kan si at jeg er glad i meg selv. Dette p.g.a alle de fantastisken menneskene som jobber her, og de studentene. Det er virkelig mennesker som bryr seg, og som jeg føler har gitt meg støtte og hjelp. Jeg tør å ha følelser nå, noe som jeg har ungått å ha, for jeg har ikke visst hvordan jeg skal håndtere de. Jeg husker jeg sa en uke etter at jeg hade kommet hit, jeg har ikke gråti ennå og jeg er så redd for når den dagen kommer. Dagen kom, og det var egentlig ikke så farlig. Jeg har mer kontroll over meg selv, og det føles sinnsykt bra.
Endelig er det lys i tunellen min, som så lenge har vært mørk. Etter jeg har kommet meg ut av denne dritten,og er mer ærlig, og ikke føler at jeg må gå rundt å juge og holde ting inne, har jeg fått et helt nytt syn på min familie, og ikke minst mamma. Vi har fått et så bra forholdt til hverandre, og jeg ser nå at jeg kan prate med henne om alt. Jeg er så takknemmelig for stötten min familie har gitt meg, og at de aldri har gitt meg opp. Jeg er utrolig i glad i de. Så det jeg da tilsutt vil si ertusen takk til Narconon som har reddet livet mitt, og gitt meg livslysten tilbake. Jeg ser frem i mot til å starte mitt nye liv!!
I dag 10 år etter min behandling på Narconon lever jag ett godt liv og har en sønn på 8 år.
Stine Andersen.
